Menu
A+ A A-

Artikkel i Dagsavisen

Artikkelen "Det norske Amerika" av Henrik Pryser Libel i Dagsavisen.

Kopi av artikkelen:

Det norske Amerika

usanor 58600q
Lindesnes Trekkspillklubb har flere ganger vært blant attraksjonene på Norsk Høstfest. Foto: Ranveig Bøe

For 100 år siden reiste nordmenn til Amerika med hest og kjerre, tog og dampskip. Nå følger norske turister etter for å se hvor de ble av – med buss.

Over 800.000 utvandrere forlot Norge mellom 1825 og 1. verdenskrig. I dag teller de mellom 3 og 4,5 millioner norskamerikanere. I takt med at generasjonen som pleide å holde tett kontakt med dem som dro «over there» begynner å tynnes ut, øker interessen for kunnskap om norskamerikanerne i Norge.

Populariteten til «amerikabussen», Overseas Travel, er en indikasjon på det. Vi er med når 56 norske utvandrerinteresserte reiser over Atlanterhavet ens ærend for å krysse USA fra øst til vest for å se «det norske Amerika» på nært hold. Turen går fra innseilingen under Frihetsgudinnen i New York, over inngangsportalen til Midtvesten i Chicago, via Mindekirken i Minneapolis, stavkirker i Minneapolis, over prærien i Nord-Dakota, helt til ruten over Vesten i Reno, til California og gullgraverrushet.

En bussdrøm

Selskapet ble startet for å realisere Klæburutens eier Arnold Raaens store drøm før han døde at hans busser skulle krysse USA. En Klæbu-buss ble shippet over til USA og gjennomførte turen, som ble en stor suksess og en dokumentar på NRK. Dessverre fikk ikke stifteren selv oppleve bussen kjøre, men han visste at den var på vei.

Reisen var så vellykket av Klæburuten har gjentatt den i flere år.

Norske Midtvesten

Amerikabussen starter i storbyen New York, som også var første stopp for mange norskamerikanere. Når de gikk i havnen, var det bare å rope «nordmann» eller «svenske», så kom det noen og tilbød en jobb, ifølge immigranter fra 1840-årene. Deretter kjører bussen videre til San Francisco, via det norskeste Midtvesten.

– Høydepunktet var den største skandinaviske festival i USA, en gedigen fest arrangert av amerikanere med norske aner, sier Odd Hatlov og Maria Torkildsen fra Rødøy på Vestlandet.

Festen arrangeres i Minot, Nord-Dakota. Det meste av året er Minot en glemt, lat og stille liten by i den nordlige utposten av USA, men én uke i oktober settes byen på hodet.

Alle hoteller er sprengfulle, og befolkningen på 30.000 innbyggere, tredobles.

Høstfest

Festivalen består av konserter og underholdningsshow, markedsstands og utstillinger. Her er bunader og lusekofter, og gebrokken norsk, troll og vikinger. Lefse-, lutefisk- og rømmegrøtboder står tett i tett. Disse tre ordene, i tillegg til lusekofte, er det amerikanerne i Nord-Dakota svarer oftest, når de blir spurt om hva de forbinder med Norge. Og uttrykket «uff-da».

Likevel er ikke alt hundre prosent norsk på høstfesten. «Of CHorse we are norsk», står det på den ene siden av Dalahästen ved hovedinngangen. «Of CHorse we are svensk», står det på den andre. De polske pølsene. Og all Coca-colaen.

Norsk, svensk, polsk, tysk – det blander seg litt det hele på USA største skandinaviafestival.

Flytende grenser

For amerikanere som aldri har vært i Norge, kan det fort bli litt flytende hva som er norsk og hva som er svensk eller tysk. Mange deltakere vet ikke engang hvor Norge ligger. Lila Briggs er en av de tilreisende til høstfesten. Hun har kommet helt fra Pierre i Sør-Dakota, men Norge har hun faktisk ikke hørt så mye om, sier hun. Hun tenker seg litt.

– Jo, forresten. Pizzabudet vi hadde i forrige uke fortalte at det fantes mange Laila-er i Ungarn.

Ikke engang Nord-Dakotas senator, Byran Dorgan, vet noe særlig mer enn at hans oldemor kom derfra.

– Nå arresterte du meg. Helt ærlig, jeg vet ikke så mye om Norge. Annet enn jeg hadde en gang dronningen deres til bords. Dronning Sofie, var det ikke?

Senatoren har aldri vært i Norge før, men vil gjerne dra en gang.

Leiv Erikssons Day

En som derimot er mer sikker i sin sak, er norskamerikaneren Raymond Andersson fra Montana.

– Vet du hva Neil Armstrongs første ord på månen var, de som NASA måtte sensurere før han sa «et lite skritt for meg», og alt det der? Jeg kan gi deg et hint: Tenk på Leiv Eiriksson! sier han og ser på meg.

– Armstrong åpnet døren på romskipet og steg ut. Først da oppdaget han fotsporene i månestøvet. Hans aller første ord lød: «Damn! Those damned norwegians! Always first!»

Besøk oss

Amerikabussen
v/Solgruppen AS
Thomas Angels gt 22
7011 Trondheim

Kontakt oss

+47 988 33 720
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Reisegarantifondet

Reisegarantifondet

Følg oss

FacebookRSS